Kristoffer Callesen

Og så vet jeg også, du har vært litt inne på at du er veldig opptatt av ledelsen i selskapene du investerer i. Hvordan definerer du en god ledelse? Det er et ekstremt vanskelig spørsmål, men dette med ledelse er jo åpenbart viktig, og det er jo noe som selvfølgelig mange flinke investorer har påpekt før. Warren Buffett er jo kjent for å bruke ekstremt mye tid,

på å finne ut hvem han har lyst til å investere med. Og min prinsipal også, man kan jo kalle Erik Must min prinsipal, styrelederen i kapitalforholdningen, han sier jo det at det er menneskene det kommer an på. Hvis du har flinke mennesker, så spyrer det ikke noen rolle om du driver våpenfabrikk eller pølsebod, da tjener du penger uansett. Og det har jeg veldig tro på da. Men som du sier, eller er inne på, det er veldig vanskelig å avdekke om folk er flinke eller ikke.

Sånn at de som da stiger til topps i selskapet, de er jo gjerne veldig karismatiske, de er gode til å si de riktige tingene, og de kan sikkert lure meg da. Det er ikke sånn at jeg er verdens beste menneskekjenner. Men det er noen ting som jeg tror jeg er relativt flink på da, og det er for eksempel dette med kapitalavokeringen da.

Så når jeg sitter og prater med ledelsen i de forskjellige selskapene vi har investert i, så skjønner jeg veldig fort om de forstår kapitalvokering eller ikke. Og hvis de ikke forstår kapitalvokering, så er det på en måte ikke så viktig for meg at de ansatte synes at sjefen er kjempebra. Fordi da er jeg ganske trygg på at management og styre kommer til å kaste bort kapitalen på en måte som er ekstremt verdiaudleggende. Og tilbake igjen til det inverse, det er det jeg ønsker å unngå da.

Ja, som privatemester. Ja, det vil jeg nesten si er helt umulig. Ja. Ja.

Så det beste man kan si der er vel at som privatinvestor, det du i hvert fall kan gjøre, er å vurdere ledelsens track record. Har de opptrått ærlig og redelig i løpet av livet? Har de en lang rekke failures bak seg, og løgn og elendighet? Eller er det folk som hele veien har vært etterrettelige? De har gjort det de har sagt, og sagt det de har gjort. Og det tror jeg kan være en ganske god predikator også for fremtiden, da.

Vi kan ta bank og finans først da. Så tror jeg ikke det er noen grunn til at festen i og for seg ikke skal fortsette. Men du har hatt en kraftig reprising, kanskje bankene først. Så tidligere var det jo sånn at man kunne kjøpe en sparebank kanskje på 0,8 ganger bokført verdi. Nå er de vel sånn i snitt priset på 1,3 ganger bokført verdi. Og det høres jo kanskje ikke så mye ut, men det er jo liksom...

Det er jo 60 prosent multiple ekspansjon der da. Og det som det selvfølgelig da gjør, er at det er jo et eller annet forhold mellom det du betaler og det du også får i utbytte. Sånn at hvis du gikk fra da, nå er det mulig at dette blir teknisk, men vi prøver å gjøre det så enkelt som mulig. Hvis du da har en aksje som tidligere var priset på 10 ganger inntjening, og du betalte ut halvparten, så fikk du jo da 5 prosent utbytteavkastning i året. Men hvis du da går til 20 ganger inntjening,

og du plutselig betaler ut halvparten, så er det selvfølgelig bare 2,5 prosent utbytteavkastning. Så det har ganske mye å si, at multiplen forandrer seg. Det gjør jo at når vi har hatt en reprising på banksiden, så får vi tro at lønnsomheten over tid kanskje ikke skal være veldig forskjellig fra hva den har vært historisk, så vil du jo få en lavere direkte avkastning gjennom utbytte.

Men i tillegg i bank så får du jo, det er jo en årlig kreditvekst i samfunnet, om den er 3, 4, 5 prosent, et eller annet sted der mellom, så vil du jo få den i tillegg til disse utbyttene. Så jeg tror ikke det blir så gærent faktisk å være investert i bank. Jeg tror bare ikke det blir nærheten av så bra som det har vært. Så det er vel det.

Vi hadde jo Kristian Rignes her nylig, og han sa jo at han tror vi får en mye sterkere kreditvekst fremover. Så det er jo en ting som er veldig positivt, hvis det stemmer. Ja, så det kan jo godt være. Da må man jo på en måte prøve å definere hva er fremover. For det er jo ikke sånn at kreditveksten i samfunnet kan være så veldig mye høyere enn BNP-veksten over tid.

Da blir det et ganske fojellet samfunn. Jeg har ingen illusjoner om at BNP-veksten skal være veldig mye mer enn 5 prosent fremover. Såpass høy verdiskapning er det ikke i Norge. Men det kan godt være at du får en periode hvor kreditveksten er veldig høy, og det vil selvfølgelig være bra for bankene. Hvis du skal plukke ut noen sektorer som du er spesielt positiv til akkurat nå, hvilke vil du trukke frem da?

Jeg hoppet jo i og for seg i bok over resten av spørsmålet i sted, med shipping og forsikring og sånn. Men jeg skulle jo kanskje si da, i den grad at festen til en viss, det er en viss mulighet for at den kan fortsette innenfor bank, så ser det jo kanskje ut som at, i hvert fall hvis man skal bruke historien som læremester, så kan nok ikke festen innenfor shipping fortsette. Der har man jo hatt noen vanvittig bra år helt siden 2020 nå egentlig.

en forholdsvis lang boom-periode til å være shipping. Det eneste som er sikkert i shipping er at etter en boom-periode så kommer det bøst. Og da blir det ingen utbytter. Da blir det snarere enkapitalemisjoner. Så det skal jeg nok være ganske trygg på å melde at det kommer til å bli dårlig innenfor shipping. Men jeg vet ikke når. Det kan godt hende det.

For den boomen kan jo, den har jo fortsatt egentlig. Den har fortsatt, og det som har vært kallet litt annerledes denne gangen her, er at selv om ratene har vært relativt høye, så har man sett veldig lite grad av nybygg. Spesielt innenfor for eksempel Stortank da, så er fortsatt ordreboken som andel av flåten ganske lav, og det støtter jo opp under at det faktisk kan fortsette en stund til. For det som selvfølgelig alltid knekker shipping, er jo at rederne, de ser noe ingen andre ser, og så bestiller de masse nye skip.

Men nå er det så dyrt å bygge, så selv rederne kvir seg. Og det kan jo ironisk nok gjøre at det blir ganske bra.

Så det holder tilbudssiden stramt på en måte? Ja, rett og slett. Det er alltid tilbudssiden som ødelegger shipping. Og du ser noen segmenter nå hvor det er veldig høy orderbok. Så bilskip er en, container en annen. Det kan nok bli litt sånn halvskummelt. Men så har du segmenter som Stortank som kanskje ikke er så ille. Men der er også prisingen og aksjene relativt høye.

Neste spørsmål Ja, vi skulle jo over fra det som kanskje ikke er så ille til det som kanskje er spesielt bra Hva har du nå å trekke opp av hatten der? Vanskelig synes jeg å peke på noen sånne sektorer som nødvendigvis kommer til å gjøre det helt vanvittig bra, men jeg har i hvert fall noen enkelt case som jeg har tro på Ja

Så vi var jo selvfølgelig innom Protektor i stad. Det tror jeg fortsatt er et veldig spennende og interessant case. Jeg har jo snakket på inn- og utbust om Protektor tidligere også, men det har jo selvfølgelig historisk vært en helt vanvittig vekstreise. Så siden børsnotering, det var det i 2005, så har det vel hatt pluss minus 20 prosent årlig vekst i topplinje.

i tillegg til veldig, veldig god lønnsomhet og masse avkastning fra investeringsavdelingen. Så mitt base case er jo på en måte at den vekstreisende i Protector den fortsetter. Nå kobler de jo da på, i år er jo første året med Novolum fra Frankrike, det er jo deres nysatsing. Og jeg tror at Frankrike i 2026 vil bidra på totalen for Protector med mellom 5 og 10 prosent vekst. Og det er jo ganske bra det alene. Og så i tillegg så har de da de eksisterende markedene som også vokser.