Lars Mytting

Så litt av euforien ble faktisk borte da. Han ble erstatt av noe annet, som var en kanskje litt mer alvorlig forfatter, men som også ...

ga en liten betuttelse for da romanene som jeg hadde inni meg. For jeg visste også det at slik som dette dreier i veien, så vil oppfatningen av Tomme som sakbrosa forfatter være større enn oppfatningen av Tomme som roman.

Vi skal snart til romanene, men du har vært på USA-turné i høst. Var det med romaner, eller var det alt? Det var først og fremst med trilogien, ja. For jeg leser med norsk-amerikansk herkomst, men i mai så var jeg på New Zealand og

Der var publikum, i hvert fall i 50 prosent, interessert i det. De kom for den boka, og da, ja, ja.

Altså en hel V som teaterforestilling, hvordan var det? Ja, det er jo en forestilling med minimalt dialog, som du kan si er en blanding ton, performance og ballett for økser og motorsager.

Der du lener i attene, hører rammehistorien bli fortalt om den gamle naboen min, og deretter ser det spilles ut på scenen uten at så mange ord blir sagt, men det er ganske enkelt et tre som blir felt på scenen, kvista, kappa, kløvd og stabla. Og ihop med dette så er da den uforlignelige musikken og arbeidsmusikken til Stein Torleif Bjella.

som er store deler. Det hadde jeg overhovedet ikke vort det, der jeg er ute av den. Hva gjør du? På uteforestillingene har jeg vært med og deklamert stykker fra boka. Ellers er stemmen min i opptak, og så synes tekstuttrag på skjerm.

Jeg hadde nok forteljertrangen i meg. Hvor var den? Jeg er født på Fåvang og vokste opp i Ringbu og var veldig fast gjest på folkebiblioteket der hos en veldig god bibliotekar, Elbjørg Skjerve.

Jeg lærte å lese, tror jeg, ved at jeg sett slekke magnetbokstaver på kjøleskåpdøra, og så spurte bestemor om dette betydde noe. Så stokket jeg om på bokstavene til det ble et ord. Så lærte jeg etter hårdt, og så kom aviser, og bestemor helt lilla meg tilskuer. Der var fantomet, så jeg leser etter hårdt stripen om fantomet.

Og tror jeg nok ikke de voksne skjønte helt hvordan inntrykk det gjorde, for jeg trodde at det var virkelig. Da var du seks år eller noe sånt? Ja, rundt seks år. Så jeg trodde fullt og fast på at det som skjedde med fantomet var virkelig. Og jeg husker han ble fanget en gang på en forbrytersyndikat som heter Musvåkene. Veldig skumle typer med hatt og V-tatovert i penna.

De fanget fantomet, og da var jeg helt rasert den dagen, for jeg trodde at når Gudbrandstøren kom dagen etterpå, så ville det bli erklært at fantomet var død, og at serien slutta.

Siste stripe kommer i morgen. Ja, siste stripe var da over. Da ble det blankt felt i Lidammer tilskur etterpå. Men ånden som går, han klarte seg heldigvis. Ja, han gjorde det. Men det sier noe om den helt usett vanlige innlevelsen som barnesinnene har.

og fiksjonsdrømmen. Jeg merker nok at det jeg har lært etter både i all skriving og lesing, er noe som absorberer fullstendig, og som jeg ikke leser intellektuelt nødvendigvis, men hypnotiserende.

Men fikk du tidlig en sånn fortelletrang også, ikke bare å lese, men å... Ja, jeg merket at den var der alltid fra de første stundene på barneskolen, at jeg hadde lyst til formulering, fantasi og...

diktning i fantasiverdener, og fortelle om dem. Og så kommer jeg fra en plass der den muntlige skikken stod veldig stert, og der...

slik er det mange plasser i landet selvsagt, men der som gode utsangen treffsikre gjenner litt giftige talemåter om folk i bygda ble stående og referert som to andre som at det var godt sagt og dermed var det automatisk en slik pallplass da og en heder for det å fortelle ja, presist som jeg tror Vartmø

Jeg hatet gym, virkelig. Og ble støtt verdt sist. Og likte det virkelig ikke. Den friske sportgymleren kan du ha for deg selv. Så jeg satt nok mye på gjerde og likte å shoppe og hva som foregikk. Så det første jeg gjorde var å notere

i notisbok fotballresultatene i friminuttene og kronikere det hvem som hadde scoret mål og det men det var en ting det tror jeg rett og slett var en måte å sleppe sleppe gymmen

Men hva leste du på ungdomsskole og etter hvert gymnasie og sånn, av de ting du husker? Ja, jeg hoppet faktisk. Jeg hadde veldig lite av den vanlige barnelitteraturen som jeg brydde meg om. Jeg leser selvsagt Emil i Lønneberga og bildebøker.

Jeg hoppet veldig tidlig over på, særlig skyldvern, det å etablere en frittstående verden med avgrensa betingelser, hemmelighetsfulle øya, lignende med Robinson Crusoe.