Magnus Marsdal

Mimir, hvorfor vil du gå enda dypere ned i det tema der?

Du har skaffet oss en veldig relevant gjest for det temaet, må jeg si.

Han har skrevet om det her humanitærpolitiske komplekset, det sørpolitiske komplekset i toppen av norske UD og der omkring, helt siden maktutredningen tilbake i 2003.

Historiker, forfatter, dokumentarfilmskaper.

Terje Tøtt, velkommen tilbake til Manifest Media.

Takk for det.

Da denne korrupsjonssiktelsen kom, Terje, mot Rød-Larsen-Jule Jaglaren, hva var din umiddelbare reaksjon?

Og derfor er det så interessant å se på en del av de sakene som kommer frem nå, for meg har vokst opp med et bilde av uhjelp, utviklingshjelp, som det heter en gang igjen, som senere har skiftet navn til bistaden, som har vært at hvite mennesker fra rikelanden

drar ned til fattige landsbyer med mørkere mennesker og hjelper dem med vannforsyning og så videre.

Det er kirkens nødhjelp, redd barn og veldig oppoffrende mennesker, misjonæraktige typer, man ser for seg som går der i sitt ansiktsved.

Men så kommer du frem nå, fra de siste 20 årene kanskje, det ene etter det andre med hovedkvarter i New York og der omkring.

For eksempel, i 2003 fløy Bill Clinton til Norge, sammen med Jeffrey Epstein, i flyet som senere ble kjent som Lolita Express, spiste lunsj med kongefamilien, møtt statsminister Bondevik.

Hvorfor gjorde han det?

Man kunne få innflytelse for bistandsmidlene.

Og så Clinton-stiftelsen.

Å pøse inn tittalsmiljoner, hundretalsmiljoner, 800 millioner kroner til privatpraktiserende Clintons stiftelse, der det etterhvert ble avslørt ganske mye om pengebruken.

Hva slags vana er det den gjengen i USA, New York City kanskje har?

Så jeg hører om etter historien her også, at Norge troner på toppen globalt når det gjelder å gi såkalt bistånd.

Sist jeg sjekket, så lå vi på 12 000 kroner per innbygger, så det kan man jo tenke på.

Som en familie på fem, for eksempel, så går det jo 60 000 i året her, på en måte, som det ikke går fra oss privat.