Magnus Marsdal

Fordi det er... Her er det noe interessant med hvordan en del som er i landskapet rundt Tøya opplever offentligheten.

Og...

Hvis du tar din egen opplevelse til grunn, det at man hele tiden blir forstått som noe som man selv virkelig opplever at man ikke er, det er en slitsom opplevelse i offentligheten.

Og så kan man diskutere om det er ille å bli kalt kommunist i Norge, men har det i perioden siden 2000 til frem til i dag, har det vært like belastende som å bli kalt rasist eller fascist?

Jeg vet ikke svaret, men uansett så er det ganske belastende å ha den

Det er derfor veldig stigmatiserende.

Det er veldig stigmatiserende, og det er... Jeg tror i hvert fall det er uheldig at det er sånn.

Det kan godt hende noen er tøffe nok til å bare børste det av seg, men at det skaper nettopp den polariseringen, at det liksom er prekodet inn i debatten, at man er problematisk på den måten.

Og så kan man godt si, altså jeg skjønner jo det, man kan godt si at...

Ja, men må man ikke tåle, hvis du er sammen med Sverigedemokraterne og har kontakt med AfD eller bandene, så må man ikke tåle det.

Og noe av utfordringen her er jo det du peker på med dette med Marx, fordi hvis jeg skal lese Magnus Marstall anno 2005 utenfra,

med mine briller, da ser jeg bånden til ting som jeg tenker er problematisk, autoritær, sosialisme.

Og så sitter du med en annen forståelse av alle disse enkeltblikkene, som gjør at bildet blir helt annerledes.

Og jeg tror man kan si, det er ikke sånn at vi sitter og har masse kunnskap om Sverigedemokraterne i Norge.

Jeg tror togget ville jo fremstilt dette på en litt annen måte.

Ja, ja.

Men dette er jo på det hele poenget med polariseringen, at nettopp fordi tilliten har brutt sammen, så sitter den andre parten og sier, ja, men selvfølgelig må du tåle at vi stiller spørsmål ved dine demokratiske bonafide, for de ser her.

Og så sier den andre parten, på det grunnlaget så kan ikke vi ha en samtale.

Nei, Toyes time går ikke nå, men man kan jo høre gjennom der og se hvor mye problematisk han egentlig sier, det er jo mange timer der, det er mange ting jeg og Toye er veldig uenige om, Kraina kanskje ikke minst, men jeg føler et behov for å forsvare ham fordi en del av de konkrete tingene som

den konkrete substansen som man anklages for, for eksempel i denne Aftenposten-batten om nasjonsbegripet, det er ting som er relativt vanlig konservatisme.