Magnus Marsdal

Der Arbeiderbevegelsen har skapt historie.

Er det noen andre som skriver historien?

Helt i tennet på Stortinget.no, den offisielle nettsida til Stortinget, så skrev man ved stemmerettsjubileet i 2014 at i 1814 gikk Norge fra enevelde til demokrati.

Mens eliten på Eidsvoll ga stemmerett til seg selv, embedsmenn og enomsmenn.

Hvorfor er det sånn?

Hvorfor er den faktiske historien om noe av det aller viktigste i den norske demokratiet retusjert vekk?

Hvorfor glemmer jeg det?

Jeg har også noen private teorier om det her, og den første er jo med det ideologiske, dem som er veldig tydelige, som på høyresiden som vi kaller det, så kanskje

Partiet Høyre, som kjempet med Nebaklør mot stemmeretten, med argumenter om at folk var for avhengig og dum og sånn.

Eller Sivita Tankesmya på en side der.

For dem så er det nok viktig å være på lag med stemmeretten.

Altså borgerligheten lærer å smile til det uavhendelige og lades dem av hvert for hele tiden.

Den der er veldig forståelig.

Men det her er jo bare en bitteliten gjeng som holder på med sånt, sånn som oss.

Når NRK Super feiret at det ble demokrati i 1814, grunnen til det ble i 2014,

så tror jeg det overhovedet ikke skyldes den slags.

Det er bare en slags ubetenksomhet, samme som Stortinget la ut feil om at vi fikk demokrati i 1814, når en liten minoritet hadde stemmerett.

Jeg tror det bare er at man har kjøpt den fortellingen, den harmonifortellingen om Norge.

Det blir så vondt og vanskelig at det hadde vært så mysteriet at noen var skikkelig mot demokrati her, at eidsvollsmyndigheten var mot demokrati.

Men det andre er følgende.