Magnus Marsdal

Når alle kvinnefolk nekter stemmerett, sånn som det var i Norge, så rammer det også elitens kvinner.

Da får vi øye på det.

Da snakker vi om det.

For da er det dem som fører ord i offentlighetene, også rammer og føler veldig sterkt på det her.

Dette gjelder jo ikke for stemmerettskampen for arbeidsfolk.

Da hadde jo alle i liten sine familier stemmerett gjennom embedsmenn og gjendomsmenn.

En del damer som har blitt enke og arving var kanskje sur, men de klasserne har representert.

Mens når alle min får og ingen damer har, så merker man det på samme måte som hvis vi snakker om at gutter kommer dårligere ut i skolen, da.

Du sier snakket lite om at arbeiderklassen kommer dårlig til skolen, men mye om at gutta gjør det, så har det sammenheng med at også kanskje lektorens og journalistens guttunger blir rammet.

Så det er noe med tilgangen til offentligheten da, som definerer hvem som skriver historien.

Tror du om det?

Det er vanskelig å gå til valg mot stemmeretten når den er innført.

Det stemmer.

Blandet av sin egen interesse.

Ja, det er jo som jeg bruker å si da, at de lavere klasser skal ha den lavere friheten til å spille kortene de har fått ut helt akkurat som særlig vil, mens de høyrestående menneskene også skal ha friheten til å bestemme spillereglene.

Ja, den anbefaler vi.

Og anbefaler også den nevnte episoden, som sikkert mange har allerede hørt, med Mona Ringvei, som går gjennom i detalj kampen til Arbeiderforeningene for stemmeretten, ikke minst kvinnekampen for stemmerett også, herregud, i 1905, da de ikke hadde lov til å stemme om unionsoppsløsninger, så samlet de inn 300 000 underskrifter fra damer som ikke hadde noe de skulle ha sagt.

som sa det likevel.

Og så sjekk ut den i podcastbilderen din, og hvis du ikke kan høre hele, så er det kanskje fordi du ikke er abonnent hos Manifest Media.

Bruk den stille høytiden til å få orden på akkurat det.