Magnus Marsdal

Ja, men det at samfunnet er skjørt, det er en konservativ innsikt at det kan falle, og der kommer også det Tøye refererer i sin kronikk til Rudolf Kjellén, en svensk statsjuridiker som snakker om nasjonen som en organisme, og det har vært veldig å se denne veldig problematisk kobling, fordi Kjellén var en trøbbelte fyr.

Men organismebegrepet, det går langt tilbake i konservativ tenkning, og er nettopp en sånn, dette er

Det er på den ene siden sterkt, på den andre siden kjørt.

Og det er ting å kritisere inni det begreppet, hvordan det brukes og sånt.

Nei, vi tar tilbake det med nettopp det sykliske verdenssynet, at jeg tror at det er, du har noen som har denne veldig, det er sånn det er, det vil være sterke menn, og så vil det krasje, og så blir det revolusjon og sånn.

Men man kunne på en måte med litt, det er ikke helt uforståelig fra et konservtidsperspektiv, at man sier at

Den sikkerhetssituasjonen Europa levde etter 1990 har gjort oss blinde for en del realiteter.

Også fordi vi har hatt så sterk økonomi, og vært så rike, så har vi tillatt oss en del ting.

som er svak et veik, et slapp, et forfall.

Nei, du tenker bare akkurat det, men vi har tilatt oss en del ting som ikke bidrar til å opprettholde grunnlaget for dette.

Og det er jo på en måte en diskusjon i forholdet mellom konservatisme og liberalisme.

Konservatisme legger kanskje, eller i sin egen selvforståelse, legger mye vekt på

grunnlaget for frihetene.

Mens liberalismen legger syneskonservative mer vekt bare på frihetene.

Uten å se på dette grunnlaget.

Og spørsmålet er på at hvis du tar

kommer i en situasjon hvor du har så mye overskudd, friheten å synes å være helt naturlig, så glemmer man dette grunnlaget litt.

Og det er jo både den diskusjonen som kunne komme ut av Toys.

Det er en annen formulering av det Tori sier, ubalanser.

Men her er det noe interessant, det er nesten en selvmotsigelse her, fordi du