Magnus Marsdal

Hvis du hadde flyttet dit, så hadde du jo ikke begynt å føle deg litauisk med det første, og kanskje ikke med det andre heller.

Hvis du hadde blitt boende der og fått barn, så ville de, hvis du hadde dratt dit med dine barn, ville de kanskje også følt seg i hvert fall delvis norske.

Deres barn igjen, hvis de gifte seg med Litauer,

Ok, da vil vi begynne.

Men dette har vi studert i Norge for å sette på norskføtte med innvandrerbakgrunn og deres opplevelse av identitet, hvor man ser at det varierer en del, men at det selvfølgelig ikke er sånn at alle har en ren norsk identitet.

Det ville vært veldig overraskende om det var sånn, og blant innvandrere selv så er det jo mye sjeldnere.

Men det forekommer, ikke sant?

Men jeg tror det viser noe av den der utfordringen, det er et vanskelig ord, etnisitet, nasjon, det er to litt forskjellige ting, men etnisitet, kan man bli en annen etnisitet?

Ja, det kan man bli, men det er ikke noe som bare skjer raskt, helt av seg selv, automatisk.

Det er uklare ord.

Jeg tror hele dette feltet er sånn, vi har masse uklare begreper som ingen av oss har definert godt nok.

Nasjon, nasjonalstat, etnisitet.

Ja, jeg vet ikke om jeg har kjent på det.

Jeg var ikke kjent på statssikring for somalere.

Jeg har kjent på det for pakistanere.

Det er en gjeng, altså.

Det er bra.

Så nei, det er mange ting som går ganske bra med integrering.

Det er en del ting som ikke går så bra.

Men det er noe jeg aldri nevner, hvorfor gjør de ikke det?