Marit Eriksdatter Gjelland

Og det kan det ha vært mange grunner til.

Men den viktigste grunnen for oss er at faren til Ane hadde blitt pågrep av politiet.

Det var snakk om utuktige handlinger mot to jenter.

Og derfor så flyttet Ane og mammaen ut av barndomshjemmet Gården på Auma, senvinteren 1997.

Og det ble slutt på alt av dyr og fjøslukt.

Og far.

Det var en slags livskrise, tenker Anne i dag.

Hele det livet hun hadde hatt var gått i oppløsning, og et nytt liv måtte stables på beina.

Anne begynte på videregående idrettslinja.

Hun ble 17-18, fullført skolen, og så slo hun strek over hele Alvdal.

Flyttet til en nabodal, og mens hun jobbet på Kiwi, sparte hun penger til å reise jorda rundt.

Flyttet videre til Oslo, begynte på justen og lest seg gjennom erstatningsrett, familierett og straffeloven.

Og sånn gikk årene.

Men så en dag da Ane var 23, så dukket det opp en mail i innboksen med et kjent navn.

Det var far.

Ane hadde jo odelsrett på den brunbeisa gården der på Auma.

Men nå ville altså faren selge gården, og spørsmålet var derfor om datteren var villig til å skrive fra seg den odelen.

Selg hadde hun ingen interesse i å overta, men hun måtte likevel opp til bygda der under Fjelletron for å ta en prat om det hele.

Og en sommerdag i 2004 suset 23 år gamle Ane nordover.

Forbi Hamar og Løften.