Marit Eriksdatter Gjelland

Kanskje litt engstelig eller nervøs, tenkte Anne.

Det ble med det besøket.

De neste årene var det stort sett meldinger og mail det gikk i mellom Anne og far.

Men så, sommeren et par år senere, så kom det et spørsmål i innboksen til Ane.

Et spørsmål hun trodde hun aldri skulle få.

Han var ferdig med Alvdal, skrev far, og nå skulle han bruke livet som pensjonist i Spania.

Og kanskje Ane ville ha hjulpet far å kjøre flyttelasse?

En roadtrip, bare de to?

Han kom i den gamle Toyota Hayaisen, varebilen som i barndommen ble brukt til å kjøre egg ut fra gården her på Auma.

Ane tok plassen i det høyre fremsettet, far ved siden av bak rattet, og så gassa de avsted.

De kjørte og kjørte, time etter time de spist sammen.

Pizza og...

Og da det ble kveld, tok de inn på hoteller og moteller langs veien.

Og sånn gikk dagene og netteren.

Sammen la de bak seg kilometerstrekk etter kilometerstrekk med rett autobanvei, krysset store elver, høye fjell, vinranker og krysset grense etter grense.

Men de kom frem i god behold.

Uten at de ble stoppet.

Uten å ha måttet pakke ut noe som helst.

Og det var ikke før tre år etter.

i et avhørsrom ut på Brynsengest i Oslo, at Ane, 29 år og høygravid, Forstod hva hun kanskje hadde vært med på.