Nadina Bouhlou

Og jeg skjønner jo at disse som vi snakker om her nå, de har jo

et eller annet de vil med det de kommuniserer altså det er jo ikke sånn at de har stått opp på morgenen og vært sånn, i dag skal jeg presentere en virkelighetsbeskrivelse til folket alle tre har et mål de har et mål, men hvis vi legger det målet på en måte litt til side så vil jeg jo si at enhver ting som man sier sånn

lager jo en idé, presenterer en idé om virkeligheten.

Hvis du gråter og har hatt den verste uken i ditt liv fordi kjæresten din har gått fra deg, så er det en del av det at det er synd på deg, for du har det veldig vondt.

Men så er det noen som ser en selvoptatt narsisist som tar lyset fra noen andre.

Selv den scenen fra Love Actually, med han som holder opp plakatene, når han kommer med den musikken utenfor døren henne, som sier at han elsker henne.

Du vet, den ikoniske plakatscenen der.

Selv den er det jo litt sånn skepsis rundt.

Absolutt.

Fordi at hun ikke, hun er plassert i en situasjon hvor hun ikke kan svare fordi at hennes mann eller kjæreste sitter i rommet ved siden av, så hun er på en måte kneblett.

Ja.

Og ikke fri til å si hva hun tenker om denne kjærlighetserklæringen, om hun egentlig er forelsket i han eller ikke, eller sånn.

Hun er tvunget til å være taus, og det i seg selv er

er en sånn maktubalanse som ligger i det.

Det er veldig mye i dag som blir tolket som psykopat-oppførsel.

Ja.

Så diplomaten er også psykopat.

Og det er vel det som ...

Med den setningen, de som styrer virkelighetsbeskrivelsen, styrer også selve virkeligheten.

Da tenker jeg at det som mangler i den påstanden er at det finnes jo allerede en virkelighet der ute, som din beskrivelse må inn i. Men hvis folk føler at det er kaldt, og de sitter og fryser, så kan du ikke si at det er varmt.