Nils-August Andresen

Men enda mer likevel da i de to avstemningene om den europeiske unionen, så er det jo nettopp det at nordmenn tenker at hvis lov og regler her skal bestemmes av noen andre enn meg selv, hvem er det?

Ja, det skal ikke være resten av Europa.

Det forholdet med at de folkene nede i Oslo sitter og, de er i hvert fall litt norsk, selv om de er slekte på dansk, tysk, adel og sånn,

Jeg prøver bare å illustrere poenget.

Det er helt åpenbart at nasjonalisme, nasjonalfølelsen, nasjonaltilhørigheten spiller en rolle når vi diskuterer legitimiteten til statsstyret i de europeiske nasjonalsamfunnene.

Og så er det helt sikkert litt sånn hønage med at når man først har fått en stat, så blir nasjonalismen en borgerreligion som man lærer i skolen, og man har et enhetlig mediesystem og så videre, så det her er jo ikke et grunnstoff.

Men det er en realitet.

Imagine the community, som det heter hos Arne Andersen, altså at nasjonen er et innbilt fellesskap.

Det ble jo av at det er misforstått på 1990-tallet, til å være at det var et ikke eksisterende fellesskap.

Det er to helt forskjellige ting.

Ja, og hvis folk er villige til å dø for et forestilt fellesskap, så kan det være veldig gode grunner til det.

Den utfordringen var kanskje mest på samisk side, men...

De har den utfordringen, vårt forsøk på å inkorporere dem, men så det har ikke vært helt enig til, og staten må ofte underskikke minoritetene for å bli en nasjonalstat, kommer litt om på mange av dem.

Noen sier jo at et nasjonalspråk, det er en dialekt med egen armada.

Så det er et forhold mellom kultur og makt her, men det finnes likevel noe som er norsk, og svensk, og dansk, og tysk.

Nei, du kan godt... Alle som er borgere er like for staten.

Ja, du kan være innvandrer og fullverdig norsk, bare du har rettighetene i orden.

Ja, vi kan jo ta noen tall her.

I 1970 var antallet norskfødte med innvandrerforeldre 2 000 i Norge.

I dag er det 220 000 norskfødte med innvandrere, for to innvandrerforeldre, ikke sant?