Stian Thorbjørnsen (Staysman)

Takk, takk for en fin intro, Agathe.

Det er bra, jeg gleder meg selv.

Nå får jeg litt angst, for vi karen her har jeg sett i andre settinger, hvor jeg har hatt det litt vondt.

Men hvordan går det?

Nå har jeg vært litt syk før påsken, men en av de merkelige grunnene er at jeg ble frisk gjennom påsken.

Det var kanskje at sirkushesten kom seg opp og fikk spille noen konserter igjen.

i siglet og shorts i ganske kaldt påskevær rundt omkring i landet.

Men nei, nå er jeg frisk.

Bank i bordet.

Håper det vedvarer.

Ja, men det har ikke blitt så mye drekking da, og det er som jeg har snakket om noen ganger nå, det føles rart å si at det har ikke blitt så mye drekking, jeg føler at jeg skyter min egen merkevare på en måte i foten, men jeg har faktisk hatt med unga på en tur, så det stopper seg litt.

Sånn har det blitt.

Jeg ringte Petter Katastrofe.

Han skulle komme på en sted jeg så, som var like før vi kunne møtes.

Da drev han og ordnet til sånn at han kunne ordne en treningsøkstad etterpå.

Jeg satt i bilen med begge ungene.

Det er andre tider.

Det hadde vært ti år siden, og så hadde begge sittet med en jegermaster i hånda.

Det er jeg helt sikker på.

Det er ikke tull, for det er jo faktisk en fin, for de jegermeisteren blir jo tilbudt med.