Synnøve Vereide Trampe

Men det er fortsatt overrepresentert.

Nå har vi måttet potere inn ganske mange kvinner til styret.

Det er jo det.

Det er ingen hemmelighet.

Så er jo spørsmålet, er det fordi det er gutteklubber og glassstak som holder kvinnerne nede og ikke slipper kvinnerne til?

Og det er det lite som tyder på.

Jeg argumenterer for at der beslutninger og viktige beslutninger som påvirker mange mennesker blir tatt, så burde man prøve å ikke skjønnsbalanse, men at det er bra at begge skjønn er representert i større eller mindre grad.

Så kan man jo jobbe for å få flere kvinner inn i næringslivet, inn i topposisjonene.

Man kanskje tvinger deg, men man kan jo prøve å rekruttere flere.

Og så ser vi jo også, når vi først snakker om tallene for hvor mange kvinneledere det er,

så er ikke det helt representativt heller for hvor mange kvinner som i utgangspunktet har fått muligheten til å bli ledere.

Og det er veldig interessant, for frafallet er større blant kvinnelige ledere enn blant menn.

Så det er kanskje noe med de type jobbene som ikke funker for

Alle kvinner.

Det kan jo handle om at man får barn eller jeg vet ikke hva.

Vi vet jo også at betydelig flere kvinner jobber deltid.

Det er ikke nødvendigvis forenlig med å ha en toppstilling der du må være tilgjengelig 24-7.

Så her er det jo veldig mange lag da.

Ja, eller som kvinne må du ha en mann da, som kan være hjemme eller ta mer ansvar hjemme.

Jeg kunne jo ikke suttet her, jeg har jo en baby på seks måneder, jeg kunne ikke suttet her om jeg ikke hadde en mann som var villig og hadde lyst til å være hjemme med babyen.