Synnøve Vereide Trampe

Og når man vet at det er en mann, eller får vite det... Først gjetter man at det var en dame, nå sier man at det var en mann.

Da tenker man, eller i snitt da, så er det flere som tenker at ok, men mannen er selv skyld i den situasjonen han står i. Han må ta ansvar for den.

Mens på den andre siden, siden kvinnen ikke har ansvar for situasjonen de er i, så tenker man at ok, hun må få hjelp.

Hun må bli løftet opp og frem.

Ja, og det ser vi jo, uten at vi tror det er bevisst, men vi ser det veldig ofte i den norske likestillingsdebatten, at med en gang vi snakker om gutta og likestilling, så skjer spørsmålet, ja, men kan ikke de takke seg selv for at de er i den situasjonen?

Er det ikke selvforskyldt?

Kanskje det bare er at gutta er mindre motivert på skolen?

Delvis.

Og igjen, jeg tror ikke det er bevisst, men nå de siste par ukene har det vært en del debatt rundt deltidsarbeid, uten at vi skal gå inn i det.

Men det provoserer meg litt når selv kvinner som oppgjør, som veldig mange av deg gjør, at de jobber deltid frivillig, at det er selvvalgt,

At man snakker om deg egentlig som offer.

Man sier at deg blir rammet av deltidsarbeid.

Noen skrev her om dagen at nei, deg velger det egentlig ikke frivillig.

Dette er bare formentninger fra samfunnet og strukturer.

Og for noen kan jo det være tilfelle, men det gir uttrykk for et ganske nedlatende kvinnesyn.

Det er mange, men jeg kaller jo kapittelet gutten i jenteskolen, som kanskje er litt provoserende for noen.

Man kan få litt vibes til femistaten og den slags.

Det er ikke poenget mitt.

Men det som er gjennomgående da er at jentene har et konkurransefortrinn i skolen.

Skal man diskutere om noen har ønsket at det skulle være sånn?