Tarjei Bø

Nei, det går topp.

Nå er det nettopp vår i OL, så jeg fikk jo liksom oppleve OL selv om jeg slapp å slite meg ut.

Hvordan var det?

Ja, for meg var det ganske fint.

Ja, det kriblet jo litt akkurat når du ser deg krysse mål, selvfølgelig.

Akkurat da har du lyst til å hoppe inn.

Men jeg har ikke lyst til å hoppe inn på deg 364 dager før.

Ja, ja, vi hadde jo hengt med, eller du hadde jo sikkert hengt med til målet, men jeg hadde jo hengt med, hadde jo hengt med en kilometer.

Liksom på e-mail-nivå.

Jeg hadde litt sterkere meninger nå, kanskje litt mindre nå enn før.

Når du blir eldre, så skjønner du at ting du kan påvirke, er ting du ikke faktisk får påvirke.

Så du er mer selektiv i hva du gidder å preike om.

Men både jeg og Johannes prøvde jo å få litt innlevelse, litt liv å røre inn i den gryta.

For de er jo ekstremt flinke i faget sitt, og ekstremt gode på å prate, og prate riktig og sånn.

Og så kommer jo vi og prater litt for lenge, vi prater kanskje litt for fort.

og snakke om ting som ikke er relevante på det du ser på skjermen og sånn.

Så vi måtte jo lære en del.

Men så håper vi vi fikk inn litt galskap da, og litt iver.

Ja, det er jo den klassiske, når idrettsdøren går inn i TV, så er det sånn, åh, så hardt jeg jobber.

Men det visste jeg egentlig.