Vanessa Rudjord

Herregud, jeg og disse listene mine kan jeg aldri gi meg.

Kan jeg leve?

Vinteren er herregud, og da blir man så deprimert.

Det er så trist her i Norge disse månedene her.

Man må prøve å sprite opp hverdagen best man kan.

Så da begynte tanken om å ta en fri dag til Å modne i meg Hadde vært så vellykka denne dagen Jeg hadde kost meg så voldsomt Og fått skikkelig sansen for litt av gården

Så tenkte jeg, en dag til kan jo ikke skade.

Det er fortsatt tre dager igjen å gå på langrem på alle de så kjedelige gjermålene jeg bestemte meg for.

Det er mer enn nok av tid.

Så morgenen etterpå, så våkna jeg lett av og glad.

Hoppet rett i pysjboksa.

Så badet på butikken igjen da.

Der plukket jeg med meg to nye liter med litt agor.

Fy faen, så mye slim etter melk.

Og plutselig diverse andre ting jeg trengte.

Og så var det rett hjem igjen til en da capo fra gårsdagen.

Love Island, UK, sjokolademelk, ansesmaske, peiskos, så på sofaen når jeg hadde lyst innimellom der, tok ikke telefonen når noen ringte.

Noen nydelig dag.

På dag tre så begynte jeg å kjenne sånn, ok, jeg må bare få gjort noe da.

Noe fornuftig.