Sommeren 1997 tordet statsminister Thorbjørn Jagland, «Disse satans drapsmenn må tas».Bildene fra Drammen så ut som om de var hentet fra et krigsherjet land. Det til da største bombeangrepet i norsk fredstid hadde funnet sted, og en uskyldig kvinne var drept. Trebarnsmoren Irene Bækkevold hadde ingenting å gjøre med verken Bandidos eller Hells Angels.I løpet av få år på 90-tallet hadde Bandidos og Hells Angels havnet i en dødelig konflikt. Bandidoslederen Jan «Face» Krogh Jensen ble likvidert – skutt og drept av én eller flere snikskyttere i Mjøndalen sommeren 1996. Så kom eksplosjoner, skyting på åpen gate og bombeangrepet i Drammen.Nå skulle menneskejakten begynne, politiet skulle gi «disse satans drapsmennene» et ansikt. Trodde de.For første gang har en journalist og forfatter fått tilgang til over 25 000 etterforskningsdokumenter og politiavhør i de to MC-drapene begått på norsk jord. Politiets desperate jakt på gjerningsmennene bak bombeangrepet i Drammen, endte i en skuff. Men så, etter fire år, skjøt den fart igjen, til tross for at etterforskerne – mellom linjene – fikk beskjed fra politiledelsen om å pakke bort saken.Det kom et gjennombrudd, takket være risikofylt spaning, informanter, telefonavlytting og undercoveragentvirksomhet der Eirik Jensen var rådgiver. Ikke alt var like vellykket, noe var slurvete gjort, som da politimannen som lusket rundt i kamuflasjedrakt i hagen til en mistenkt, ble ferska. Men til slutt ble sju personer dømt for mordbrann og grovt skadeverk.Øystein Milli har skrevet boka "Dødelig Brorskap" og er gjest i Historier som endret Norge. Gjennom 25 år har han dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, og mange kjenner Milli igjen fra Krimpodden.Programleder er Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ask this episode

“What did the council decide on item 42?” — answered with the speaker and the moment.

Transcript

Related