I 2008 ble Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern publisert. Der legges det stor vekt på rutinemessig gjennomføring av risikofaktorbaserte selvmordsrisikovurderinger. Dette har gitt pasienter, pårørende og helsemyndigheter en overdreven tro på at selvmord kan forutsies bare helsepersonell er godt nok skolert i vurdering av selvmordsrisiko etter de prosedyrer som beskrives i retningslinjene. Vi har imidlertid mye forskning som viser at slike risikovurderinger er dårlig egnet til å forutsi selvmord på individnivå, og retningslinjene er gjenstand for økende kritikk. Nylig ble det dessuten publisert en rapport som viste at nesten halvparten av de som tar sitt liv i Norge har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten i løpet av det siste året. De aller fleste av disse har vært i kontakt med psykisk helsevern. Rapporten viser at siden retningslinjene ble publisert var det hvert år (i perioden 2008-2015) ca. 200 personer som hadde tatt sitt liv mens de var i behandling i psykisk helsevern eller relativt kort tid etter utskriving. I gjennomsnitt tok årlig 25 mennesker livet sitt mens de var innlagt i psykisk helsevern. Disse tallene viser at det er på høy tid å tenke nytt når det gjelder forebygging av selvmord i psykisk helsevern.Heidi Hjelmeland er professor ved Institutt for psykisk helse, NTNU. Hun har forsket på mange ulike aspekter ved suicidalitet siden 1992. De siste årene har hun vært særlig opptatt av kontekstens betydning for utvikling og vedlikeholdelse av suicidalitet, samt i metode- og teoriutvikling i selvmordsforskningen. Hun forsker for tiden også på selve selvmordsforskningen. Som leder for Regionalt ressurssenter for selvmordsforskning og –forebygging i perioden 1997-2004, var hun ansvarlig for implementeringen av den aller første norske Handlingsplan mot selvmord i Midt-Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ask this episode

“What did the council decide on item 42?” — answered with the speaker and the moment.

Transcript

Related