454. Alt eller ingenting

episode

Synnøve og Vanessa 47 min 3 speakers 5 chapters transcribed 5 months ago

▲ 0

Transcript

jump: chapters · speakers · find in transcript

Transcript

Transcript generated automatically by AI and may contain errors.

What is the context of the episode and its introduction?

Synnøve Skarbø 0:01

Hallo og velkommen til påske spesial, eller nei, spesial er ikke det, det er helt vanlig podd. Hei Vanessa i Frankrike.

Vanessa Rudjord 0:10

Hallo du, jeg sitter da inne i sånn ondlandstol med masse puter rundt, så jeg håper at den er grei.

Synnøve Skarbø 0:18

Men spørsmålet er, har du på deg bikini? For jeg ser at det er rett og slett du er i syden. Det er skikkelig strålende sol der, ikke det? Ikke for å snakke om været, men...

Vanessa Rudjord 0:27

Nei, nei, men jeg har badet hver dag. Det er veldig digg, men det er jo 14 grader i vann, så så varmt er det ikke.

Synnøve Skarbø 0:35

Nei, men det er varmt. Lufta er det varmt. Altså, beklager i den gamle hverdagen min, hvis jeg lurer.

Vanessa Rudjord 0:42

Vil du ha luftfuktighet og vindretning? Nei, takk.

Synnøve Skarbø 0:47

Det er vår her i Oslo også, kan jeg bare fortelle. For på vei ned hit i dag, jeg sitter i studio i Oslo, så kjørte jeg forbi en begravelsesbil. Og der så jeg at han sjåføren, han koste seg med en softdisk på jobb. Og det følte jeg kunne være en sånn typisk hendelse som hadde passet inn i en episode av Helt Perfekt. Og så følger det opp det, og er det greit at en som skal kjøre en død person til sitt siste hvilested, er det greit at han koser seg med softies med strøssel underveis?

Vanessa Rudjord 1:20

Jeg ser mest for meg når han stopper på bensinstasjonen og bare lar motoren gå inn og henter seg en softies og lurer på hva strøssel han skal ha, og så går han inn igjen til...

Synnøve Skarbø 1:31

Men Vanessa, jeg husker ikke den gangen jeg var oppe på drive-in på Ullevål, og satt og koste meg etterpå inne i bilen, og så ser jeg det kommer en mørk skygge parkert ved siden av meg, så er det en lik bil, og der var det en fyr som hadde beskyttet en meny selv. Kanskje det er den samme? Jeg får ta til det på podden for noen år siden. Jeg glemmer det aldri. Det tikka inn en fellesmelding fra faren min til oss fem søsknene her forleden. Og det er ikke ofte vi sender fellesmeldinger i familiens garbe, for vi har ikke familiechat, sånn som jeg har skjønt at veldig mange andre familier har.

Vanessa Rudjord 2:13

Nei, jeg er veldig stolt av at jeg ikke har det heller.

Synnøve Skarbø 2:16

Nei, du har ikke det, nei.

Vanessa Rudjord 2:17

Jeg ser litt ned på, alle har det jo, så jeg er litt misunnelig, men så tenker jeg det må være jævla mye kjedelikt inni der også, for det er aldri en hel familie som er morsom. Så må man alltid lese noen memes og ha ha ha ha ha ha.

Synnøve Skarbø 2:31

Ja, det er sikkert mye kjedelige oppdateringer, men det trenger vi ikke å bekymre oss for, sier vi ikke i den chatten da. Men det kom altså en sms til oss ungerne. Og da tenkte jeg at det er sikkert noe praktisk info i forbindelse med påskeferien. For det er veldig typisk for min å være i charge på den slags. Men så viste det seg å være en reel. Stort sett ord, skrevet. Det lå kun en reel av to søte kattunger som danset på to bein. Veldig out of character, han å sende noe slik. Det har aldri skjedd før. Og litt senere på dag så ser jeg at han har lagt ut den samme filmen på Facebook også. Og tro meg, det er enda rarere, Vanessa. For han legger aldri noe ut på Facebook, og hvis han gjør det, og det skjer kanskje kvart skuddeår, så legger han ut noen bilder fra 40- og 50-tallet på stranda.

Synnøve Skarbø 3:30

Og så tegger han liksom det som er på bilder, og det gamle biler, og du vet, han er veldig interessert i liksom historien til bygda og sånn da. Ja. Men nå fikk altså denne dansende kattefilmen audiens på Facebook-veggene. Og han er svak for katteformen, det vet jeg. For han lo for eksempel veldig mye av nabokatten vår, Adolf, som hadde sånn Hitlerbart. Han heter Adolf fordi han var født med sånn svartbart over munnen. Utrolig kul katt. Og den husker jeg at faren min alltid fortalte en morsom historie om han, og hvor fort han sprang, og at han hadde vært inne i garasja, og han la ikke merke til at han var der før han fauk ut. Sånne historier er han kan kose seg med. Men det er likevel veldig ulikt å legge ut en sånn reel til offentlig beskuelse.

Synnøve Skarbø 4:20

helt utkjent. Jeg tenkte sånn, hva har skjedd? Ja, er det drupp? Ja, ikke sant? Du skulle kanskje tro at jeg synes dette her var helt topp da, at vår felles fascinasjon for katter er noe positivt, men jeg fikk så skikkelig klump i magen av hele greia.