Emil

Fyren er helt rå,

Og det er bare en ting hvordan man setter standarden gjennom kommunikasjon i hverdagen, men også med en gang du er på en økt muart hele da.

Han frimelder jo hardt, du får høre det, han roaster folk, han kødder, men alltid med glimt i øyet, alltid for å lage god stemning og dyrke samhold i et lag.

Og så er han jo for sprek da, altså fyren legger opp som proffskiløper nå, men forundrer ikke meg om han skal vinne noe løp med joggesko på beina da, de neste månedene, for fyren er så blodtrimmet, og jeg husker spesielt en rulleskitur i sommer, hvor laget var ute på langtur.

Gamle Mossvei vel?

Var det der vi gikk, eller var det mot Nittevald?

Jeg husker ikke.

Uansett, poenget er at vi går på rullerski, og Joar og Petter og Våler, de går jo på rullemotstand 4 på begge hjulene.

Jeg går på rullemotstand 3, så allerede der er det jo lettere for meg.

Men likevel så tenker jeg at ja, det er en nivåforskjell, så vi spiller nå på like vilkår her.

Fordi nivåforskjellen er der fra før av.

Nå handler det om å gjøre det best mulig på økta.

Og så er det et punkt mot slutten av turen hvor folk begynner å bli møre, folk begynner å bli slitne.

Og jeg merker at, oi, jeg kommer opp på siden av Johar, skal jeg gå forbi Johar Tele her nå?

Er det det som skal skje?

Se meg til siden for å gi han et glis og rykke videre.

Men da oppdager jeg jo at Johar Tele, han står og staker med en stav.

Begge stavene hans er intakte, men han står bare for sjov og staker i høy fart med en stav.

Da gliste jeg til Johar, men da var det ikke å melde noe å stake forbi, for da var ikke det så imponerende plutselig.

Johar staket med en stav.