Emil

Kommer et nytt langt, langt tog med løpere fra kvinner i lite og pull i en, men det er så langt at jeg tipper det er 20 løpere.

Så du kan ikke bare gå inn midt i det, du må legge deg på halen av det, og da er du også avhengig av hva de på halen klarer å henge på.

Hvis de mister taket på den gruppa, så må du ut i løsnøen for å begynne å ta igjen den gruppa.

Så det er en interessant situasjon.

Drikke også går fint, har drikke nesten helt mot slutten, så jeg får næring hele veien.

kommer nærmere og nærmere denne Kaskadabakken, blir tatt igjen av Halvar Helmen, som jeg snakket om tidligere, to 40-mannene i Birken som jeg har gått noen skitur med i vinter.

Han er det hyggelige å bli tatt igjen av.

Han gir meg en boost inn i Kaskadabakken der.

Det satte jeg pris på.

Og så er det bare å komme seg inn i løsene der da.

Og da er det jo...

Altså, den kaskadebakken er jo parodisk tung allerede på en måte, men dette var et nytt nivå.

Det var så løst og forferdelig opp der, og jeg snakket jo med Petter og Joar Tele etter ennå, og de sa jo at de var jo med hovedfeltet inn i den bakken, men det var jo basically et spor som gikk, så du måtte jo bare gå i det sporet, ellers måtte du offre livet for å komme deg forbi utenfor sporet.

Ja, det blir jo en del fiskeveien opp der, det blir en del skøyt... Nei, skøyt...

Det blir det ikke.

Tok ikke ett forbannet skjøytetak, men Magnus Våley sto og filmet til bloggen i bakken, og han ropte til nok av løpere, ikke skjøyt!

For det var mye skjøyting å se, altså.

Men mye staking var det jeg mente, men også mye fiskebein, altså.

Kjempet meg opp der.

Helt greit.