Emil

Og så er kanskje det mest sure her, at jeg vet ikke hvor det gikk galt.»

Fordi på den ene siden er jeg jo nærere vinneren i år.

Jeg er 30 minutter bak Kasper Stadås i mål.

I fjor var jeg 54 minutter bak Andreas Nygaard, vinneren.

Så det vil jo si at jeg er 24 minutter nærmere vinneren.

Men så er jo spørsmålet, er det fordi hovedfeltet bare gikk rekordtreikt på en måte?

Det vet jeg ikke.

På den andre siden så er det jo dette at jeg taper plasseringer.

Altså jeg gjør en dårligere prestasjon enn jeg gjorde i fjor plasseringsmessig.

Er det fordi jeg ikke er blitt bedre?

i Marshalonga, eller er det fordi de som kom bak i puli 1, 2 og 3 hadde a. bedre forhold, eller b. bare flere grupper å henge seg på, og bedre grupper å henge seg på, eller begge deler.

Jeg vet ikke.

Det får vi heller ikke svare på.

Så det er litt sånn bittert å sitte i, hva skal jeg si, uvissheten, og ikke vite hvorfor dette ikke gikk som jeg hadde håpet på.

Jeg går jo, bare for å gi et eksempel på hvordan jeg går sammenlignet med i fjor, så brukte jeg i fjor 1,08 opp til Kanasei, 18 kilometer, mens kvinnene brukte en time.

I år bruker kvinnene 1,07, mens jeg bruker 1,12.

Så altså kvinnene går syv minutter dårligere opp til Kanasei, mens jeg går fire minutter dårligere opp til Kanasei.

Så der på en måte er det jo en forbedring, og det gjelder stort sett alle passeringene at jeg har gjort det bedre tidsmessig, men er det da fordi elitefelten har gått og måka snø?

Altså kvinner-elite har jo ikke gått og måka snø i like stor grad som herre-elitefeltet, altså ja.

Det er jo mulig å bli gærne av det her, det må jeg si, og jeg var lei meg etterpå, det er litt sånn, offrer så mye tid og trening, og så skjønner jeg at man ikke bare kan bli bedre og bedre og bedre hele tiden på en måte, men ...