Iver B. Neumann

Det som er plagsomt rett og slett med Trump er jo at det er han som person som skal ha lojalitet og ikke systemet.

Så det er ikke han som president, det er han som person.

Og dette bryter jo med måten vi har tenkt om politikk på helt gjennomgående.

Dette er kluet her altså, ikke sant?

Jeg synes Spinoza sa det best, han sier at «I det kongens dokumenter blir viktigere enn kongens ord».

så er vi på vei mot rettsstat og demokrati.

Altså at på norsk har vi etter ordet håndfesting fra den gangen kongen ble innsatt og måtte snakke med adelen.

Det var jo folket på den tiden, de andre rente ikke med i det helt tatt.

Men adelen fikk lovnader om hva kongen kunne og ikke kunne gjøre, og den håndfestingen den lå i bånd som et dokument som regulerte hva kongen kunne gjøre.

Og så fikk man jo en situasjon hvor

kongen ble sterkere og sterkere, adelen ble svakere og svakere, og så ble kongen eneveldig.

Og dermed så var det jo kongens ord, og ikke kongens dokument som var det viktige, og det betyr at han kunne gjøre hva fanken han ville, han kunne forandre mening over natten.

Og på den måten så blir det jo kunnet få utsigelighet for noen ting.

Det er vanskelig å leve sitt liv, det er vanskelig å drive forretninger, alt er vanskelig.

Og spørsmålet nå er jo om vi er på vei tilbake dit, at det er Trump som person,

og ikke Trump som lovlig valgt president og legalt valgt president som er greia.

Derfor bruker vi det uttrykket personalistisk, ikke sant?

Det er der vi er.

Og det er superinteressant blant annet fordi det du beskriver der er jo den verdenshistoriske regel.

Altså kongen med sin hird, ikke sant?