Iver B. Neumann

Så slår man seg ned og blir bofast, og så får man tentaklene ut.

Og det er et par virkelig interessante empiriske eksempler på dette her.

For eksempel, Trump og USA gjør noe de aldri har gjort før.

De selger superkonduktører til Katar.

Nei, unnskyld.

Ja, ikke til Katar, til forende emirater.

Hvorfor gjør de det?

Dette har de tidligere gjort, ikke latt være å gjøre, fordi det er sikkerhetspolitisk umfintelig.

Men så gjør de denne dealen.

Man tenker liksom, de tjener ikke så mye penger på det.

Hva er vitsen med dette?

Og så viser det seg at jo, i avtalen så står det at emiratene til gjengjeld skal kjøpe en god del bitcoins.

Og hvor kommer de bitcoinsene fra?

Jo, det kommer fra det selskapet som Vittkopf og sønnen hans eier.

Ja, de har sin egen, så Trump har en, og så har Whitcourt en.

Så Trump gjør ting for å tjene selv, og så setter han opp sånne deals for at, skal vi si, lensherrene hans skal tjene penger da.

Og dette bryter jo helt med tanken om at staten skal være noe annet enn den personen som sitter på toppen av den.

Det er dette at det ikke er tilfeldig at Trump holder på.

Det er ikke bare fordi han er en narsisist at han er så super opptatt av dualitet til seg selv.

Et typisk eksempel kan være da han innkalte 800 generaler og admiraler til et møte.