Magnus Marsdal

Jeg ga opp etter den episoden.

Men hvis vi bare dveler litt ved det her nå, så må jeg prøve å årsaksforklare hvordan havna vi her da.

Så peker du på noen idehistoriske ting her, det har vært en reaksjonær skjønning der, det er jo også sosial-darwinistisk i betydning av den sterkeste srett, den sterkeste må vinne, som har en forbindelse til visse typer av markedsliberalisme, der den vinneren i markedet må få lov til å vinne, og da må taperne tape, og så skal de på en måte, de blir fattige da, for de har ikke velferdsstat og så videre.

Så idehistorisk så er det jo så vanskelig å se at

at Trumps ide om at verden er en jungel, og at det er fortjent at de øverste er øverst og spiser de mindre, så den ideen finnes der.

Men den finnes jo på en måte i alle land, de ideene der.

Ja, for det er det jeg tenker på, det sosialhistoriske.

Så tenker jeg liksom sånn at det som kjennetegner USA, særlig i kontrast til Vesteuropa, er jo mangelen på politisk sterk arbeidsbevegelse.

De har aldri fått det norske Arbeiderpartiet, som vi har i Sverige, Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike, Labour i Storbritannia, som er det politiske uttrykket på nasjonalt nivå for fagbevegelsen med videre.

som mot makt i den grad vi har hatt her, og så ser jeg for meg at når du ikke har det, når ikke politikket ordner rundt LONHO-aksen, som det er hos oss i noen grad, med de her reelle interessemotsetningene, der du forhandler og kjemper, men også har et felles produkt som du skal fram til,

Så når du ikke har det, så har du noe annet, og det som ser ut for meg som de har i USA, det er ulike eliter som driver med å misunne hverandre.

Så er det noen veldig vitenskaps- og kulturorienterte, liberal kysteliter som har makt rundt det som Clinton-folk holder på med.

og de kan være doktors og lawyers og litt forskjellige og så er det noen veldig businessorienterte og ikke så høyt utdannet eliter som gjennom økende ulikhet har blitt mer og mer og mer rik og mektig og som også opplever at deres rikdom og makt ikke blir møtt av en kulturell respekt de også gjerne skulle ønske seg og at politikk for meg i USA ser ut som en ungdomsskole går med ulike sånne klikker som driver å slenge dritt på hverandre ut fra missunnelse

Og forholdet mellom L.O.

og N.O.

er jo ikke et sånn missunnelsesforhold.

Det er jo mer en partsrelasjon.

Og filmen The Apprentice om Donald Trump viser jo en fyr som gjerne vil ha annersynelse for sin rikdom, som er helt en psykopat i hodet.

I Norge hadde han blitt temperert av fellesbegynnet.

Ja, fagbevegelse med makt.