Magnus Marsdal

Og de gjør det veldig bra på måling nå, middflokkene.

Så de to partiene, og det tradisjonelle bondepartiet som heter Framskrittspartiet, for ringens skyld, dette er liksom det ene.

Men så har også den radikale venstre, sosialistiske venstre, som i Norge, vært mot EU.

Men de er i en dyp, dyp krise, for det er tre partier.

Piratpartiet, som jeg tror er litt mer EU-positiv i Norge, Venstregrønne, SV, og det nye Sosialist og Flokkelund, som minter litt om Rødt.

Der er det full partikrise.

Alle tre partiene har falt ut av parlamentet.

Det er ingen til venstre for Sosialdemokratiet igjen i parlamentet.

Så da ser de sitt snitt.

Og Sosialdemokraterne sitter i regjeringen nå, og de er det partiet som er for EU, sammen med et litt mer sånn som det norske partiet i venstre.

Så det er enkelt fortalt, høyresiden mot EU, det er annerledes enn i Norge, selv om FAP har blitt mot EU nå, men tradisjonelt har jo høyresiden vært for, og særlig høyre.

Det er hele høyresiden mot.

Og så har den venstre siden, som ligner på SV Rødt i Norge, den har også vært mot, men sosialdemokraterne har vært for.

Og så har man en gang før vært i en situasjon hvor man har begynt EU-forhandlinger.

Det var i en sånn mega nasjonal identitetskrise etter finanskrise, og landet bare raste sammen.

Folk tenkte jo allertalt

Vi kan ikke styre oss selv, det går åpenbart ikke bra.

Og så forhandler man med EU frem til, det skjedde jo to ting da, det ene var at man kom i en strid med EU om tilbakebetaling av noe gjeld, knyttet til ICEV og sånn, så måtte EU sank veldig i status på Island.

Ja.

De ville kreve en sykt mye mer enn man egentlig hadde krav på, og med renter og greier og alt mulig, og sosialdemokraterne, de var jo så EU-lojale at de gikk med på det, og så protesterte islendingene, og så fikk de en bedre deal ved å være vanskelige da.