Magnus Marsdal

Hvis du tenker modernisering som framskrittspunkt,

rundt og etter opplysningstida, så tror jeg at noe av det mest sentrale er den differensieringen i ulike maktsfæra som du beskriver, og det motsatte av det kaller vi ofte for tyranni, som hos Pascal for eksempel, så det ordet han bruker, at han mener at den sterke kan ikke utøve noen makt i de vises rike.

Og den moderne, mer sånn demokratiske, eller moderniserte tenkemåten er jo at en fyr trengte jo å bli statsminister bare for at han er landets rikstemann.

Den beste herrføreren er ikke nødvendigvis den største poeten, og så videre.

Og det her gjør jo at under pavekirka så skiller man jo gradvis ut vitenskapen fra religionen.

men å si at det ikke er sånn at prestene bestemmer at jorda er flatt.

Det er jo et enormt fremsteg.

Og så skiller man jo etter hvert ut politikk fra næringsliv.

Næringsliv blir en egen sfære.

Så i slutt så er det jo sånn at du har et eget felt for poesi, der den poeten som selv minst antageligvis er den beste.

For det er en fornektelse av det kommersielle feltets logikk.

Så du skal ikke være underlagt

pengens tyranni da.

Tyranni er jo her definert som det å herske i en svære med makt som hører til en annen.

Og det er vel veldig godt poeng du har der at for Trump så er det som det ville ha vært for typ Josef Stalin da.

For i Sovjetunionen så var det jo en maktstruktur.

Og Sovjetpartiet hadde da makten over økonomien, militæret, skoleveisene, vitenskapen.

Man vetok hvilken biologisk teori som var riktig.

Man hadde politisk makt til det.

Og det blir jo til syvende og sist mannen som skulle stille hjemme.