Magnus Marsdal

Så det er en legitim bekymring, og da må man kunne si den veien

Den ser farlig ut.

Jeg synes det er greit å si det.

Nei, ikke i det hele tatt.

Det er en veldig vanskelig samtale, fordi noe av det som jeg synes er vanskelig selv, jeg kjenner jo på at dette er en vanskelig samtale, for jeg skjønner at den er ganske sårende.

Ja, da vil de bli såret, i hvert fall noen av dem.

Og det kan du si, og ingen blir såret av det.

Noen blir kanskje såret av det også.

Men her er det et dilemma, ikke sant?

Fordi det er

Det man har sett blant annet i denne debatten, det er at en del veldig, veldig integrerte innvandrere med stor grad av verdiasimulasjon, de har reagert veldig kraftig.

For de føler at dette treffer dem.

De har gjort alt for å bli nordmenn.

De ser for seg sine barn samtidig der, og så føler de at de blir ikke tatt imot, de blir ikke ønsket til å komme.

Det skjønner jeg veldig godt.

Og jeg hadde podcast om dette med en av disse, Mossir Marwati, som skrev i Aftenposten, og jeg skjønner den opplevelsen veldig godt, og vi snakket om dette her også, og egentlig så tror jeg man kan finne frem til litt i et felles språk, fordi den opplevelsen de får, det er å si at sånne som meg er ikke ønsket, og så er det som er jævlig vanskelig, det er at jeg kan si, selvfølgelig har du ønsket, du er her, du er norsk, vi får gå videre, liksom.

Men samtidig så sier jeg jo på en måte, det ligger i mitt argument, det er at

Ja, men hadde det vært 6 millioner til av deg, så ville det utfordret hva Norge var.

Men er du enig med meg at her strever vi litt med å finne et godt språk,

Fordi det å si disse tingene vi sier nå, og jeg slipper kanskje å unna med det fordi jeg gjør det her sammen med deg, trygge, hos trygge manifest, men dette er jo ting som er sårbart, ikke sant?