Magnus Marsdal

Da får du nasjonale bevegelser, de vil bestemme over seg selv.

Så at det har vært en opplevelse, at et etniske samfunn har vært en opplevelse, sånn har det vært.

Og så har det vært ulik til ulike land, hvordan man har

utviklet den modellen?

Har man fokusert på det etniske, på den tyske folkesgeist?

Har man gjort dette et eksplosivt ideologisk poeng?

Eller har man valgt et mer rettighetsbasert, statsborgerskapsbasert modell?

Heldigvis kom vi og siviliserte Norge.

i eget land, fordi svenskene var for forskjellige til at vi kunne ha fellestat med dem.

Det kan være en realitet.

Det er en naturlig og ganske fornuftig forestilling.

Så utfordringen i dag er på en måte at vi har tatt, Norge har ikke hatt noe sånn, Norge har hatt sine utfordringer med å inkorporere minoriteter i dette her.

Det har vi hatt med fornorsningsprosessen mot samer og tater og jølparagrafer og sånt.

Poenget mitt er at Norge hadde etter 2. verdenskrig, så har de fleste europeiske land beveget seg i retning av en mer sånn borgerskapsbasert tankegang.

Men det skjedde i land som var etnisk veldig homogene.

Ja.

Og med borgerskapsbasert mener du?

Altså statsborgerskap, at man har ikke gjort noe eksplisitt poeng av den etnisiteten.

Sånn må det være, og det er helt fornuftig.

Men det har skjedd i samfunn som har vært etnisk veldig homogene.