Magnus Marsdal

Ja, den er demokratisk, og så blir den etter hvert mer pluralistisk.

Og

Jeg tror utføringen er at så lenge minoritetene er små, så kan du ha en sånn modell som de facto er bygget veldig på kulturell enhet og sammenheng mellom etnos og stat.

Men jo større de blir, jo mer rotete blir det

Ikke noe problem, du kan være så raust bare videre.

Så man skjønner ikke at det er det som skjer, ikke sant?

Nei, når det gjelder økonomi, så er jeg enig.

Den norske økonomi har ikke gått i grøften, selv om den bør selvfølgelig tvikes, den mothold.

Men det er veldig interessant, det er mye som er interessant i det du sier her, synes jeg.

Og det er, for det første så tror jeg jeg er enig i at det er en forskjellig historisk syn her.

Og den der at alt går fremover, den kalles jo også for Whig history, hvor man forteller historien om hvordan liberale rettigheter flyr utover verden.

Og det er klart at hos konservative, så jeg tror mange liberal-konservative har vært med på dette historiskynet i ganske stor grad, men har hatt litt større avstand i det.

Det er ikke alt som bare blir bedre.

Nei, men jeg tror ikke man trenger å karikere det, for det er mer sånn, det er mange sånne...

Det er utfordringen ved å si at alt bare går fremover, er at det er veldig vanskelig å diskutere visse typer nedsider ved endringer som kan ha gode intensjoner.

Et eksempel som jeg har diskutert noe i det siste, det er sånn seksuelle revolusjon, kvinner i arbeidslivet skilsmisser.

Det endelige har kvinner tilgang og mulighet til skilsmisser, og de ikke må leve i grusomme forhold.

Ok, vi går fra en situasjon før 1968, 7% skilsmisse, nå er det rundt 40%.

i kjølevannet av det, så er det masse, masse, masse ulykkelige familier, ulykkelige barn, ulykkelige voksne.

Hvordan snakker vi om det?