Nils-August Andresen

Jeg tror også at økonomisk og kulturell integrering henger veldig sammen.

Jeg skal ikke overdrive det som å si at bare man får den på sysselsettinga, så er ikke patriarkalske tradisjoner i moskeen et problem.

Patriarkalske tradisjoner i moskeen er et problem, men det er klart at med full sysselsetting, og at han fyren som har storkar da han var 19 år og var på byen, som har en landbakgrunn fra den muslimske verdenen og som bor i Oslo da,

får en ordentlig jobb, og kan fortsette å være maskulin nok og verdig nok i et arbeidsliv som har plass til han, så er det ikke så attraktivt å dra ned på mosken og bli lært opp i at nå skal du være storkar gjennom å eie kona di.

Men klart at hvis ikke samfunnet tilbyr veier til verdighet i yrkesliv, utdanning og annet, så kan for eksempel islam være et alternativ.

Og da har du pådrett at det er trøbbel, ikke sant?

For det at integreringen i Sverige fungerte veldig bra på 1960- og 70-tallet,

med mange arbeidsinnvandrere, også fra fremmedkulturelle områder, i en situasjon med veldig høy sysselsetting, det er jo kjempeflott.

Og det betyr jo at, det er jo ikke noe galt med de folkene som kan fungere sammen med svenskene, men det betyr jo ikke at det fungerer veldig bra i en situasjon med lav sysselsetting, sånn at du importerer folk til arbeidsløshet og dermed fattigdom og økt ulikhet.

Sånn er jo det, ikke sant?

Så derfor er det et forhold mellom

økonomi og kultur da, tror jeg.

Ja, det var begrenset med henteknisk opp.

Jeg tror de føler seg veldig svenske.

Først var det å være sur på danskene, og så var det å være sur på svenskene.

Og det som binder den norske nasjonen sammen er hatet mot Oslo.

Det er jeg enig i. Den norske staten fra 1814, da har jo med dette som du beskriver som kulturelt garnityr, en kjerne i en grunnlov, folkesuverenitetsideen,

borgerrettigheter, maktfordeling.

Og så etterhvert så putter vi jo demokrati på det her.

Det kommer jo sent, men etterhvert.