Nils-August Andresen

enhet knyttet til en stat og territorium som Norge, den er ikke bare Norges lover.

Hadde det vært bare å sette opp et system for beslutninger og sånn, så hadde EU fungert.

Nei, det gjør det ikke.

Ingen har identitet i EU.

EU er ikke noe fungerende nasjonalstat, og det er en grunn til at nordmenn sier nei også.

Sånn at med en gang når man tenker på EU, så skjønner man at en nasjon er noe mer enn et sett med regler.

Det er ikke verre enn det.

Og så er spørsmålet hvor apokalyptisk man skal være overfor, hvor ille det er i Norge i dag,

og jeg synes det er litt helt alt, men at vi må være lov å si at den nasjonen ikke er Norges lover.

Sterke menn må komme tilbake gjennom kriser, ikke sant?

Ja, det er jo en sånn moralhistorie om at folk har for godt, for eksempel.

Men hvis du ser på den ideen du hadde om at, eller du påpekte at den Whig-historien, at alt alltid går fremover, at det ikke alltid er riktig,

Det finnes jo veldig tydelige kritikere av det her fra et venstresåsted, for eksempel Frankfurterskolen, som skrev om opplysningens dialektikk i møte med nazismens uhyggeligheter.

Det rasjonelle, det vitenskapelige, nå var det selvsagt mye oppskurt og rart med nazistene, men

Men kanskje det maskinelle var også virkelig at det var ikke bare bra med sånne fremsteg.

Så det var en konservativ impuls der som kom fra Venstre som problematiserte ideen om fremsteg.

Dette oppdager man gjennom det man kaller det 20. århundrets uhyreligheter, at det går ikke alltid fremover.

Men det vi står overfor i denne diskusjonen er noe litt annet.

Ideen om tilbakeslag, den er jo noe annet enn ideen om at historien går i syklus, og at nå er man på sammenbrudets rand.

Og jeg tror at mitt blikk på det her, hvis jeg skal koke det veldig ned, så er det sånn at du har helt rett i at vestlige samfunn har hatt en veldig lang opptur som egentlig er slutt for lenge siden.