Vanessa Rudjord

Ikke fortell meg dette her.

For dette her er... Å lese dette her, det er så pirrende for meg at du kan ikke tro det.

Og når jeg da gikk ut av bilen inn på butikken og skulle kjøpe godsaker til meg selv, altså mat da,

så ser jeg opp i stisken og da ser jeg, å herregud dere har fått nyhetene allerede jeg har ikke før lest det på godt.no så er det levert

Og da ble jeg stående og så ned det og tenkte at dette her er så ferskt nå.

Det kommer rett fra samlebåndet.

Dette her er vårnyhetene rykende ferske.

Og da kom den veldig velkjente tvilen min.

Åh, skal det?

Eller skal det ikke?

På den ene siden så tenker jeg sånn, herregud, jeg må leve livet.

Jeg skal dø.

Hvorfor skal jeg leve som en oskete?

Men det er litt viktig å si at det er ikke sånn at du kan kjøpe en is.

For hvis du åpner det ballet, så sitter du med hele frysen full og spiser sutten is.

Ja, det er det.

Så det er jo det som er... Ja, og det har jeg også i fristen mine.

Det er psykisk helse vi snakker om også her.

Ja, det stemmer.

Likevel så kommer disse tankene, men herlighet...