Vanessa Rudjord

ikke sant, livet, her og nå.

En djevel og en engel på skuldrene dine.

Engelen, han sier, nå har du klart det i en måned og 20 dager.

Dette begynner å ligge ned en rekord for meg, så jeg er en sånn søt moms.

Kan ikke gi meg noe.

Jeg må i hvert fall klare meg ut februar, så jeg har liksom to måneder.

Og disse to her kreftene kjemper veldig mot hverandre.

Men jeg klarer altså til slutt å rive meg vekk fra disken og la være.

Men blir sur med en gang.

Blir veldig sånn, åh!

For greia er, sammen med hvor mye god mat jeg et, og sammen med hvor mett jeg er, så har jeg fortsatt søtsug.

Det hjelper ikke for meg å ete en pizza og kose meg med den.

For jeg vet at sammen med hvor mett jeg er der, så vil jeg ha noe søtt etterpå.

Jeg synes også at det søtt er punktum.

Absolutt, et veldig verdig punkt om det.

Ja, og jo mer ordentlig mad jeg spiser, jo mer behov har jeg for å avslutte.

Dette her gjettildet som er salt og fett og middag og sånt, det må avsluttes, slik som det søter seg.

Sånn, da var vi ferdige.

Jeg har alltid lyst på dessert.

Altid.