Iver B. Neumann

Ebba Grøn sa i sin tid i god marxistisk hånd at staten og kapitalen sitter ved samme bord.

Det er mulig, men det er to forskjellige ting.

Et forskjellig sett med eliter som de kan samarbeide, de kan ikke samarbeide, men de er forskjellige.

Hvis vi ser på det meste av resten av verden, så er det ikke sånne spesifikke sferer.

Du har ikke en spesifik kultursfære hvor du kan bli leder fordi du er god på kultur.

Nei, det er en politisk kommissær som sitter på toppen.

Hva er det vi ser med Trump?

Jo, det er akkurat at han rett og slett benekter at disse sfærene skal være forskjellige.

Han setter seg på toppen av The Kennedy Center, som nå heter The Trump and Kennedy Center, som skal være et kultursenter, men hvor han, fordi han er politisk ledende, skal være på toppen.

Ja, det hadde jo faktisk vært en idé.

Ut fra politikken, så skal han ha hånd- og halsrett med alt annet som foregår.

Og dette er jo en totalitær måte å tenke på, hvor man nettopp ikke har spesifikke eliter som kan kjempe om makten, hvor man ikke har spesifikke sferer.

Og dette er jo villet.

Hvis vi går til hans utenriksøkonomiske rådgiver, Miran, så har han skrevet en artikkel som ligger på nettet,

om The Mar-a-Lago Accords, hvor ideen er den følgende.

Han sier at vi må presse folk ved å bruke tariffer, altså toll, og hvis de da ikke gir seg, så må vi koble det til sikkerhetspolitikken.

Med andre ord,

Man skal ha en mye mer direkte politisk kontroll på økonomien.

Det er en annen og mer generell måte å gjøre ditt poeng med NATO på, at dette her er en grunnleggende logikk, hvor man igjen bryter med hele den liberale tenkningen, at det skal være forskjellige sfærer i verden.

Det har alltid vært en antiliberal streng i amerikansk tradisjon.