Iver B. Neumann

Den i Norge som har skrevet best om det er jo Hilde Reesta, som har trukket en linje helt tilbake til den amerikanske borgerrets, unnskyld, den amerikanske borgerkrigen, og fremover å vise at på et hvilket som helst tidspunkt så har man hatt white supremacists og skikkelig, altså, da kan vi bruke ordet reaksjonære.

Den tradisjonen der har vært der hele tiden.

La meg gjøre et hopp her.

Har du sett den der tv-serien som heter Yellowstone?

Ja, litt.

Den beskriver en ranjeier.

Ja, det skjønner jeg.

Men denne ranjeieren, poenget er at han sier ting av typen, det finnes ikke noe sånn som fair, fordi hvis det er en kamp mellom to, så vinner den sterkeste ferdig snakket.

Det er ikke fair i det hele tatt.

Det finnes ikke.

Dette er jo Trumps måte å tenke på.

Så det ligger altså en tradisjon

et aspekt av denne rugged individualism, hvor tanken i utgangspunktet var at frihet var noe som alle skulle ha.

Men det er klart at hvis ens frihet går utover en rekke andres, dette er jo en sleger i marxistisk teoretisk tradisjon også, så rakner hele dritten.

Og jeg tror det punktet der er noe viktig her, at denne sterke manntenkningen, at den som får tingene gjort er den sterke, og at vi skal følge ham og sånt, for det er alltid en han.

Eller det er ikke alltid en han, men i USA har det så langt alltid vært en han.

Jeg tror det er en historisk figur som man kan forklare mye av dette også.

Demokratiske partier har jo ikke klart å mobilisere sine tradisjonelle velgere.

De har jo fislet ut og også blitt ganske lite orientert.

Så der er det en ulatelse synd som åpner feltet for republikanerne.