Magnus Marsdal

Og der hadde sysselsettinga blant dem som er under 30 år, tror jeg det var, falt til bare 66 prosent.

Og det var veldig stor bekymring for det her unge mennene som ingen trenger.

Men

I klassekampen var det ingen som nevnt at sysselsettinga blant kvinner i samme utdanningsgruppe hadde falt fra 60 til 52 prosent.

Så stor ståhøy for at det er 66 prosent blant menn, stakkars mannen, 52 prosent blant søstreharnes, arbeiderklasse kvinnen.

Og hvis vi bekymrer oss for menn uten høyere utdanning, og dem er skjebne, hva skal vi da tenke om den fullstendige usynliggjøringen av søstreharns?

Hva skyldes den?

Ja, for jeg tror jo at det også kan handle om det at tradisjonelt har arbeiderklassemannen hatt en kanskje høyere status enn han får etterhvert.

Absolutt.

Fordi Arbeiderpartiet er styrt med arbeidsfolk i spissen.

Mens arbeiderklassedammer, så ser jeg for meg, hun som jobber som renholder, hun som jobber på priorfabrikken, ufaglært, underordnet, dårlig betalt, kvinnfolk, arbeiderklasseyrka, de har aldri hatt noe status.

De har aldri vært synlige, de har aldri vært en statua på jungstorget, så de har ikke det statusfallet som vi kanskje tenker rundt dere unge men ingen trenger.

Ja, eller arbeiderklassadammer, som ikke har noen sånn profesjonsutdanning og så videre.

Så her er det noe interessant, men vi trenger ikke gjøre det til et sånt offerstatus-jag.

Det er jo åpenbart i forandring, det må det være, sånn som utdanningsmarkedet er i forandring, så må også kjønnsmarkedet være det, eller ekteskapsmarkedet, men det kan være et etterslepp, og det er vondt i mellomtida.

Gutter bruker helt klart mindre tid på leksa enn jenter.

Hvor underlig er det da at jentene har bedre karakterer?

Så du kjenner litt igjen i guttene?

Her vil vi jo hele tiden sitte med en vanskelig avvending mellom om vi tror det er født sånn eller blitt sånn, hva er det biologiske, og hva er skolen, arbeidsmarkedet, kulturen og sånn.

Jeg tror det er veldig rettig at det her med planmessighet kan slå ut.