Magnus Marsdal

som mot makt i den grad vi har hatt her, og så ser jeg for meg at når du ikke har det, når ikke politikket ordner rundt LONHO-aksen, som det er hos oss i noen grad, med de her reelle interessemotsetningene, der du forhandler og kjemper, men også har et felles produkt som du skal fram til,

Så når du ikke har det, så har du noe annet, og det som ser ut for meg som de har i USA, det er ulike eliter som driver med å misunne hverandre.

Så er det noen veldig vitenskaps- og kulturorienterte, liberal kysteliter som har makt rundt det som Clinton-folk holder på med.

og de kan være doktors og lawyers og litt forskjellige og så er det noen veldig businessorienterte og ikke så høyt utdannet eliter som gjennom økende ulikhet har blitt mer og mer og mer rik og mektig og som også opplever at deres rikdom og makt ikke blir møtt av en kulturell respekt de også gjerne skulle ønske seg og at politikk for meg i USA ser ut som en ungdomsskole går med ulike sånne klikker som driver å slenge dritt på hverandre ut fra missunnelse

Og forholdet mellom L.O.

og N.O.

er jo ikke et sånn missunnelsesforhold.

Det er jo mer en partsrelasjon.

Og filmen The Apprentice om Donald Trump viser jo en fyr som gjerne vil ha annersynelse for sin rikdom, som er helt en psykopat i hodet.

I Norge hadde han blitt temperert av fellesbegynnet.

Ja, fagbevegelse med makt.

Hvis du får en veldig... Motkrefter.

Jeg tenker som så da.

Sterk arbeiderklasse gir smart overklasse.

Med svak arbeiderklasse kan tommesingene styre overklassen.

I siste del av samtalen snakker vi blant annet om postmodernisten Donald Trump, og hva postmodernisten Iver B. Nordmann syns om det der.

Vi snakker om tendensen til at stormakter på vei ned, sånn som USA kanskje nå ofte utløser krig og konflikt.

Hvordan Donald Trump egentlig funker for USA i møte med Kina, men rett og slett spiller dem dårlig.

Og vi snakker til slutt også om Europa, og særlig Tyskland.

For hva skal tyskerne gjøre nå?