Denne episoden er litt annerledes. Jeg setter meg ned for å dele ærlig om hvordan det egentlig har vært å skrive boka mi – ikke bare prosessen, men alt som har rørt seg på innsiden. Frykten som har hvisket at det ikke er bra nok. Tvil som har stukket hull på inspirasjonen. Men også håpet. Og troen på at det jeg skriver kan få bety noe for noen.Midt i alt ringer jeg til en av de viktigste støttespillerne i livet mitt – pappa. Han som er både mentor og trygg havn. Vi snakker om hva det vil si å stå i det kreative, det sårbare, og det ekte. Og han minner meg – som alltid – på det som virkelig betyr noe.Dette er en episode jeg nesten ikke turte å lage. Men kanskje er det akkurat derfor jeg måtte gjøre det.Min instagramMin FacebookSend meg gjerne en epost på [email protected]

Ask this episode

“What did the council decide on item 42?” — answered with the speaker and the moment.

Transcript

Related